Termbase til støtte for nordisk mobilitet

Ole Våge

Hva betyr urval på svensk, samordna opptak på norsk eller erhvervsakademiuddannelse på dansk? Og betyr yrkeshögskoleutbildning det samme i Sverige og Finland? Nordiske borgere som skal studere eller arbeide i et annet nordisk land, møter ofte på vanskelige fagbegreper på nabospråkene. Nå kan man søke på mange slike begreper i en fellesnordisk termbase.

I Norden har man en lang tradisjon for å krysse grenser på ferie, i arbeid eller i studier. Vi har få juridiske grensehindre, og nabospråkforståelsen mellom de skandinaviske språkene er til god hjelp. Samtidig gir den nordiske språkkonvensjonen oss retter til å bruke vårt eget morsmål i møtet med offentlige myndigheter på en rekke felter: skole, politi, skatt, arbeidsmarked, barnevern og domstoler. Alt dette er imidlertid ikke helt problemfritt. Fagterminologi kan ofte være vanskelig på eget språk. Da blir det ofte enda vanskeligere på et av de andre nordiske språkene. En fellesnordisk termbase som definerer eller forklarer relevant terminologi fra andre nordiske land, kan derfor være et svært viktig bidrag til å styrke nordisk mobilitet og nabospråkforståelse.

Hvilke nordiske termressurser eksisterte fra før?

Det har tidligere blitt utviklet og utgitt nyttige ordbokressurser mellom skandinaviske språk (f.eks. Skandinavisk ordbok fra 1994) og nettordboka Islex. Sistnevnte omfatter dansk, færøysk, islandsk, norsk og svensk. Imidlertid inkluderer disse ressursene først og fremst allmennord og i mindre grad fagterminologi. De inneholder derfor heller ikke begrepsinformasjon og er neppe utviklet etter terminologisk metode. Det samme gjelder den nettbaserte Nordisk miniordbok, som ble ferdigstilt for tre år siden. Den omfatter også samisk og grønlandsk.

Det finnes noen nordiske, nettbaserte ressurser for spesifikke samfunnsområder. Nordiske skattemyndigheter har utviklet portalen Nordisk eTax som blant annet inneholder en ordliste med 150 skatterelaterte termer på hvert av språkene dansk, engelsk, finsk, islandsk, norsk og svensk. Brukergrensesnittet gjør at man kan søke mellom to av språkene om gangen. Imidlertid inneholder ikke artikkelpostene noen forklaring av begrepene. Av andre, mindre ressurser kan Nordisk Kunnskapsbanks skandinaviske skoleordliste nevnes, som er en alfabetisert liste over noen få, men viktige skoletermer på dansk, norsk og svensk.

Med andre ord: Det har manglet en elektronisk termbase med brukernære begreper på felter som er relevante for borgere som ønsker å bo eller studere i et annet land i Norden. Det ønsket språk- og terminologimiljøet i Norden å gjøre noe med.

Hva ville vi oppnå med prosjektet «Termbase til støtte for nordisk mobilitet»?

I 2015 utviklet språknemndene i Danmark, Island, Norge og Sverige sammen med terminologiorganisasjonene DANTERMcentret, Terminologicentralen TSK og Terminologicentrum TNC en prosjektplan for å lage en fellesnordisk termbase. Nordplus-programmet Nordiske språk støttet prosjektet med nok midler til å utvikle terminologi på samfunnsområdene utdanning og arbeidsmarked, og samme høst ble prosjektet igangsatt. Prosjektet satte som mål 75 begreper på hvert av språkene dansk, finsk, islandsk, norsk (bokmål og nynorsk) og svensk på hvert av de to samfunnsområdene. Prosjektet måtte av terminologisk og tekniske grunner behandle de to varietetene av finsk (finlandsfinsk og sverigefinsk) som ulike språk. Det samme gjaldt svensk (sverigesvensk og finlandssvensk), slik at målsetningen var 1200 begreper til sammen innenfor en periode på to år.

Sluttbrukeren skulle kunne søke på et begrep på et annet nordisk språk og få treff på ekvivalenten (inkludert definisjonen) på sitt eget språk. I tilfeller der det ikke eksisterte et ekvivalent begrep på eget språk, ville sluttbrukeren få en oversettelse av definisjonen.

Hvordan organiserte vi prosjektet?

Språknemndene i Danmark, Island, Norge og Sverige stod som ansvarlige for prosjektet, mens selve prosjektledelsen ble plassert hos Språkrådet i Norge.

Det ble etablert en koordineringsgruppe for prosjektet med en representant fra hver språknemnd. Så ble det etablert fem nasjonale arbeidsgrupper, én for hvert land, som skulle utvikle terminologien på sine språk. I Sverige ble svensk terminologi utviklet av TNC, mens Språkrådet i Sverige stod for den tilhørende sverigefinske terminologien. I Finland ble finsk og mye av den finlandssvenske terminologien utviklet av TSK, mens Språkrådet i Sverige bistod noe. I Danmark ble dansk terminologi utviklet av DANTERMcentret med bistand fra Dansk Sprognævn. På Island og i Norge ble terminologien utviklet av nasjonale arbeidsgrupper som bestod av henholdsvis Árni Magnússon-instituttet og Språkrådet i Norge.

DANTERMcentret fikk også en særskilt rolle i prosjektet siden de leverte den tekniske termbaseløsningen.

Det ble også etablert en referansegruppe som skulle sikre relevans og brukervennlighet. I referansegruppa satt representanter fra informasjonstjenesten Hallo Norden og Nordjobb. Særlig Hallo Norden kom til å spille en viktig rolle i prosjektet siden denne informasjonstjenenesten mottar mange spørsmål og andre henvendelser fra nordiske borgere som trenger hjelp til å flytte, arbeide og studere i Norden. De kjenner derfor til hvilke barrierer og vanskeligheter som nordiske borgere møter på, og det ville være nyttig ved utvelgelsen av begreper i prosjektet.

Hvordan arbeidet vi med flerspråklige begrepssystemer?

Det var viktig for prosjektet å prøve ut en velfungerende metode for å samle og koordinere terminologi fra ulike språk, særlig siden vi ville finne forskjeller i utdanningssystemene og forvaltningen av arbeidsmarkedene i Norden.

Prosjektet tok utgangspunkt i et begrepssystem fra et bestemt land, og det som skulle danne utgangspunkt i en begrepsbasert metode for utvikling av terminologi i de andre landene. Av ulike grunner ble danske begrepssystemer valgt som utgangsbegrepssystemer i dette prosjektet. Når det danske begrepssystemet for et område var ferdig, skulle de andre landene/arbeidsgruppene lage sine begrepssystemer basert i størst mulig grad på det danske utgangspunktet.

I utviklingen av det danske begrepssystemet var det viktig å sikre brukernær og relevant terminologi. Hallo Norden kom derfor med innspill og forslag til viktige og problematiske begreper.

Denne metoden var med på å sikre at viktig terminologi fra alle landene kom med i basen. Imidlertid gjorde store forskjeller mellom begrepssystemene det vanskelig å koordinere arbeidet. Selv om de nasjonale arbeidsgruppene utviklet begrepssystemer som baserte seg på det danske, ble disse såpass ulike at det ble brukt mye tid og ressurser på å fylle lakunene mellom dem. En del justeringer måtte derfor gjøres.

For å svare på det metodologiske utfordringene i den første prosjektfasen ble det utviklet et felles matrisesystem som arbeidsverktøy slik at alle de nasjonale arbeidsgruppene fikk en enkel oversikt over alle begrepene i prosjektet. Dette matrisesystemet kom i tillegg til termbanken.

I forbindelse med arbeidet det siste begrepssystemet (for arbeidsmarked) ble også rutinene endret noe. Terminologiutviklingen i de nasjonale arbeidsgruppene skulle ligge langt tettere på det danske utgangsbegrepssystemet for å gjøre det lettere å koordinere arbeidet og for å avgrense tallet på begreper i basen. Det medførte imidlertid noen uheldige konsekvenser. Mens det danske begrepssystemet ble noenlunde komplett (og dermed i samsvar med terminologisk teori og metode), ble begrepssystemene for de andre landene ikke helt fullstendige.

Hvilke problemer dukket opp?

Vurderinger av ekvivalens er alltid vanskelig når man utvikler flerspråklige ressurser. En fordel i terminologiske prosjekter er at man har en definisjon man kan ta utgangspunkt i for å vurdere graden av ekvivalens mellom to begreper. Imidlertid er ikke alltid definisjonene og plasseringen i et begrepsdiagram tilstrekkelige. Ulike formuleringer og typer kjennetegn i definisjonene kan gjøre ekvivalensvurderingene vanskelige.

Prosjektet valgte å vektlegge kjennetegn basert på funksjon der det var mulig når ekvivalens skulle vurderes. Samtidig valgte man ofte å se bort fra suppletive kjennetegn av ulik art, altså kjennetegn som gav tilleggsinformasjon til begrepet. På denne måten ble en del nærekvivalente begreper ført opp som i samme termpost/artikkel i termposten. Prosjektet antok at altfor strenge krav til ekvivalens ville redusere brukervennligheten av termbasen.

Eksempelvis betyr det at man vurderte det danske ‘undervisningspligt’ som ekvivalent med det finske ‘läroplikt’ selv om plikten inntreffer ved ulike aldre; danske barn ved seks år, finske barn ved sju år. Slike forskjeller ble vurdert som mindre viktige.

På den andre siden behandlet prosjektet det svenske begrepet ‘yrkeshögskoleutbildning’ som ikke-ekvivalent med det finske begrepet ‘yrkeshögskoleutbildning’ på tross av likheter på termnivå. Disse to utdannelsestilbudene i Finland og Sverige er såpass ulike med hensyn til type, nivå og lengde at prosjektet vurderte at en ekvivalensoppføring ville kunne føre til misforståelser for sluttbrukerne.

Et annet overordnet spørsmål som prosjektet har stilt seg, er graden av brukervennlighet til basen. Generelt blir termbaser utviklet for brukerne av fagspråket, altså hovedsakelig fageksperter (men også andre grupper, som f.eks. oversettere). Denne basen ble utviklet for nordiske borgere som skulle krysse grenser, altså ikke fageksperter på samfunnsområdene utdanning og arbeidsmarked. Samtidig skulle prosjektet gjenbruke definisjoner fra eksisterende termressurser i de ulike landene. Problemstillingen ble ikke løst i prosjektet, men fremtidige prosjekter av lignende art bør diskutere om definisjonene bør utformes i mer forståelige og klarspråklige formuleringer, særlig med tanke på brukergruppen. Hallo Norden evaluerte sluttproduktet og påpekte at de savnet en mer brukervennlig base. Det gjaldt også utformingen av søkeportalen, som burde være enklere. Prosjektet gjennomførte noen mindre endringer på forsiden til søkeportalen til basen etter tilbakemeldingen fra Hallo Norden.

Hva ble resultatet av prosjektet?

Etter litt over to års arbeid ble termbasen ferdig våren 2017. Den inneholder 206 begreper på hvert av de åtte språkene, altså 1648 termposter. Flesteparten av begrepen er fra utdanning, både utdanningssystemene i de de nordiske landene og prosesser ved søknad og opptak til høyere utdanning (ansökning och antagning till utbildning på högskolenivå), i tillegg til en del begreper knyttet til arbeidsmarked.

En operativ termbase er utvilsomt et viktig resultat av prosjektet. Kanskje like viktig er erfaringene og utprøvingen av ulike metoder for å utvikle termbasen. De deltakende organisasjonene har lært mye om hvordan man kan samarbeide på tvers av de nordiske landene på terminologifeltet, både organisatorisk og terminologifaglig. Prosjektet blir derfor dokumentert, og erfaringene vil munne ut i noen konkrete anbefalinger for framtidige nordiske terminologiprosjekt. Dette dokumentet vil være ferdig sommeren 2017.

Du er velkommen til å søke i begrepene i termbasen: http://nordterm.iterm.dk/portal/sv/ eller http://nordterm.iterm.dk/portal/fi/