Tematiske og flerspråklige ordlister i naturfag

Marit Lunde, Lene Halvorsen & Rim Tusvik

I Norge finnes det mange elever som har et annet morsmål enn norsk, og som har rett til tospråklig fagopplæring (Opplæringsloven i Norge (§§ 2-8 og 3-12)). Tospråklig fagopplæring er opplæring i for eksempel naturfag på både morsmål og norsk. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) fikk i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å prøve ut om og hvordan man kan tilby en tospråklig fagopplæring i naturfag via nettbaserte tjenester. Bakgrunnen for dette oppdraget var at mange skoler og kommuner ikke klarer å få tak i tospråklige lærere. De nettbaserte tjenestene er en plattform med tospråklige læringsressurser og mulighet for undervisning av tospråklige nettlærere. Mange ord i naturfag kan være vanskelig å forstå for en del elever som er i en norskinnlæringsfase, og derfor utarbeider Naturfagsenteret tematiske ordlister til bruk i utviklingsprosjektet Fleksibel opplæring. Hovedmålgruppen for ordlistene er elever som har norsk som andrespråk og er i en norskinnlæringsfase, og lærere til denne elevgruppen.

Hvem er elever med norsk som andrespråk?

Elever med norsk som andrespråk er en mangfoldig gruppe med ulik bakgrunn, det eneste som er felles for hele gruppa er at de har et annet morsmål enn norsk. Noen elever kan ha gått på skolen før de kom til Norge og være på et høyere faglig nivå enn jevnaldrende som har fulgt det norske skolesystemet. Andre kan ha fått avbrutt skolegangen og tilbrakt tid på flukt. Noen elever har ingen tidligere skolegang i det hele tatt. Det er denne mangfoldige elevgruppa som er målgruppa for ordlistene.

Hvilke ordlister finnes fra før?

De fleste naturfaglige ord er allerede definert i ulike ordbøker og lærebøker. Det kan likevel være vanskelig å bruke disse definisjonene, fordi de ofte inneholder lange setninger med mange nye fagord. Derfor har det vært viktig for oss å lage presise definisjoner uten for mange andre fagord. Det er utfordrende å skrive definisjonene med et enkelt språk uten at det skal gå på bekostning av den faglige presisjonen. Vi kom fram til at ordlistene måtte lages i skjæringspunktet mellom naturfag, terminologi og andrespråkslæring.

Hvordan startet vi arbeidet med ordlistene?

Vi begynte med å se på læreplanen i naturfag og skrive ned alle fagordene derfra. Det var mange. For å snevre det inn, valgte vi ett av mange kompetansemål etter 10. trinn:
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene.

Deretter valgte vi ett av de mange sentrale fagordene fra dette kompetansemålet: økosystem. Så valgte vi ett av mange økosystem: skog. Vi startet med å skrive ned alle naturfagord vi kom på som var relevante for skog. Men hva skulle vi gjøre videre?

Løsningen var å ta kontakt med Språkrådet. Vi bestilte Termlosen, som er et lite hefte med en grunnleggende innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid. Deretter bestilte vi kurs i terminologiarbeid med Språkrådet. Nå var vi endelig rustet til å lage utkast til noen lister. Vi lærte at vi måtte sette opp begrepskart, finne ut hva som er overbegreper, underbegreper og sidebegreper, og vi måtte bruke mange kilder. Vi brukte skolebøker, leksikon, norsk ordliste, Lexin m.m., før vi kunne lande på vår egen definisjon spesielt tilpasset vår målgruppe.

For denne målgruppen måtte også noen konvensjoner brytes. Vanligvis skal definisjoner skrives uten artikkel/infinitivsmerke, og ikke i hele setninger. Men for denne målgruppen valgte vi å skrive dem med artikkel/infinitivsmerke, i hele setninger, og også å legge inn bilder der det var naturlig. På denne måten får elevene grammatisk kunnskap om ordet, og ordet blir gjentatt i en setning slik at det blir en direkte kobling mellom ord og forklaring.

Skjermdump fra Fleksibel opplæring. Her er det valgt somali. Når man klikker på ordet skog i teksten, kommer en boks opp med ordforklaring på norsk og somali.

Å lære naturfag er å lære naturfagspråket

For å kunne tilegne seg kunnskap, og kommunisere det man kan eller lurer på innenfor et tema i naturfag, må man ha et begrepsapparat å ta utgangspunkt i. Å lære naturfag er å lære naturfagspråket. Dette gjelder uansett om du får opplæring på morsmålet ditt eller på et andrespråk.

Det kan være stor avstand mellom elevenes hverdagsspråk og språket i naturfag. Mange temaer i naturfag kan oppleves abstrakte og er vanskelig å konkretisere. Et kjennetegn ved naturfagspråket er at det har et stort spesialisert ordforråd. Det kan være helt presise naturfaglige begreper som CO₂ og kondensering, og det kan være generelle akademiske begreper som ressurser og utbredelse.

På norsk finnes det mange ord som kan ha ulike betydninger i ulike sammenhenger, og noen ganger skifter de til og med ordklasse. Et eksempel: «Rein spiser høy og lav.» I hverdagsspråket er rein, høy og lav som regel høyfrekvente adjektiver, mens de ofte brukes som lavfrekvente substantiver i naturfag. Lav har betydningen noe som har liten høyde når det er brukt som adjektiv, mens når vi snakker om substantivet lav i naturfag, er betydningen to organismer, en sopp og en alge, som lever i symbiose, og som reinsdyr spiser. Slike ord kan særlig være utfordrende for elever med norsk som andrespråk. Derfor er det viktig å lære ordene i en kontekst.

Naturfag som kontekst for språklæring

Fordi naturfagspråket kan være vanskelig tilgjengelig for mange, bør det legges vekt på undervisning med fokus på begreper. Det er likevel viktig at de tematiske ordlistene ikke brukes løsrevet for å pugge begreper, men i forbindelse med bevisst og systematisk arbeid med begreper i en kontekst. Begrepene bør bli innført etter hvert som elevene har behov for dem. Samtidig kan ordlistene være en ren støtte til faglig sterke elever som bare trenger en oversettelse.

Vi har erfaring med at naturfag er en god kontekst for å lære norsk, når elevene får jobbe utforskende i naturfag. Utforskende undervisning handler om å få elevene til å undre seg, reflektere, sette ord på egne tanker, lese for å finne svar og gjøre praktiske undersøkelser. Gjennom en slik undervisning får elevene møte de nye fagordene i mange forskjellige kontekster, ved å gjøre aktiviteter, lytte og snakke, visualisere, skrive og lese.

Ordlistene er bygd opp med overbegreper, underbegreper og sidebegreper, slik at det er mulig for elevene å lage egne begrepskart for å se sammenhengen mellom de ulike begrepene. Når elevene bygger nettverk av kunnskap, ord, begreper og sammenhenger, blir det lettere å huske og forstå ordene, samtidig som det er mulig å koble ny kunnskap til allerede etablerte nettverk.

Utfordringer

I prosjektet Fleksibel opplæring bruker vi de tematiske ordlistene som en del av læringsressursene elevene og lærerne kan benytte seg av. Når ordlistene har blitt oversatt til arabisk, somali og tigrinja, har vi støtt på flere utfordringer. Mange av ordene som vi bruker på norsk, finnes ikke på alle språk. Da må man ofte bruke mye tekst for å forklare et enkeltord. For eksempel finnes ikke et ord på somali for ordet barskog. Det ene ordet barskog må derfor forklares med keynta dhir caleemo fiiq fiiqan leh (en samling av trær som har blader av bar). Dette kan være utfordrende for oversetterne.

Ordlistene bør kunne brukes av alle, uansett hvilken kulturell bakgrunn man har, og uansett hvilke økosystemer man er vant med. Dette er sentralt for hvilke bilder man velger å visualisere ordene med. For eksempel trenger ikke et bilde av en norsk myr vekke noen assosiasjoner når myr kan se helt annerledes ut i andre land. Dette har vi løst ved å prøve å bruke flere bilder, eller bilder som ikke kun kan være fra et nordisk økosystem.

Definisjonene av ordene bør også kunne brukes av alle, men dette er ikke enkelt å få til. Den første definisjonen av ordet årstid var slik: En årstid er en del av året med bestemte værtyper og vekstforhold. Når dette skulle oversettes fikk vi tilbakemelding fra oversetterne om at denne definisjonen ikke ble riktig for alle land. I noen land, for eksempel Etiopia, finnes det områder hvor vekstforholdene er ganske like hele året. Derfor la vi til et eksempel: I Norge er det fire årstider: vinter, vår, sommer og høst. I land nær ekvator er det vanligvis to årstider: regntid og tørketid.

Alle utfordringene nevnt over har vi søkt å løse på best mulig måte. Det har gjort at vi har endret noen av definisjonene, endret noen av bildene eller endret noe på det tekniske. Et arbeid med å utarbeide tematiske og flerspråklige ordlister er en langsom og komplisert prosess, men vi mener at det er et svært viktig arbeid.

Veien videre

I skoleåret 2017/18 skal vi i prosjektet Fleksibel opplæring systematisk bruke ordlistene som grunnlag for den tospråklige undervisningen på nett. De ordene som er i fokus i den tospråklige nettundervisningen ønsker vi også å legge vekt på i den ordinære opplæringen. Vi lager også flerspråklige plakater i noen av temaene slik at elevene kan se visuelle eksempler på ordforklaringene i sitt eget klasserom. På plattformen skal vi legge på lydfiler til ordforklaringene slik at ordlistene blir tilgjengelige for de elevene som eventuelt ikke kan lese og skrive.

Naturfagsenteret fortsetter arbeidet med å utvikle ordlister slik at flere lister vil bli publisert på plattformen i løpet av året. Til nå har vi lister i temaene mangfold i naturen, økosystemet skogen, systemer i kroppen og fornybar og ikke-fornybar energi.

De tematiske og flerspråklige ordlistene er til nå kun tilgjengelige for de som er med i prosjektet Fleksibel opplæring, men skal blant annet publiseres på nettsiden morsmal.no som er gratis og åpent for alle. Selv om de tematiske og flerspråklige ordlistene er laget med tanke på elever i en norskinnlæringsfase, ser vi at ordlistene kan være et godt verktøy for alle elever.