SNORRE –Standard Norges nye termbase

Kjersti Drøsdal Vikøren & Jan Hoel

SNORRE ble lansert 24. oktober 2011. Navnet er et akronym etter ”Standard Norges termbase”. Et toårig prosjekt lå bak lanseringen. Den offentlige prosjektfinansieringen var språkpolitisk begrunnet. Deler av prosjektet ble finansiert av Standard Norge selv.

Standard Norge er en medlemsorganisasjon med nasjonalt ansvar for standardisering på alle områder unntatt elektroteknikk, post og telekommunikasjon. Standard Norge representerer Norge på europeisk og internasjonalt nivå i standardiseringsorganisasjonene CEN og ISO og har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard.

Språkrådet er en offentlig institusjon underlagt Kulturdepartementet og er den norske stats fagorgan i språkspørsmål. Rådet har en egen terminologitjeneste.

SNORRE er et produkt av 20 års registrering av termer pluss det ovennevnte prosjektet. Basen er et resultat av samarbeid mellom

• offentlige myndigheter og Standard Norge
• fageksperter i standardiseringen
• fageksperter og oversettere/terminologer
• datafolk og prosjektledelse
• styringsgruppen for prosjektet og prosjektledelsen

SNORRE er et vesentlig tilskudd til den norske og nordiske terminologifamilien!

SNORRES opphav og tilblivelse

De to ”foreldrene” er

• Standard Norges interne termbase for oversettelse til norsk av europeiske og internasjonale standarder (opprettet ca. 1995) og
• Milterm – Standard Norges nyere og eksternt tilgjengelige base for miljøterminologi

SNORRE er blitt til gjennom sammenslåing, gjennomgåelse og gratis offentlig tilgjengeliggjøring av terminologien i de to termbasene, og ved tilførsel av ny terminologi.

Språkpolitisk bakgrunn

Språkrådet fikk i 2005 utført en utredning om den språkpolitiske situasjonen i Norge: Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi.

I utredningen sies det bl.a. at ”Standard Norge framstår som ein sentral samarbeidspartnar” for Språkrådet. Bl.a. oppgis følgende forutsetning for ”at norsk skal vera eit samfunnsberande skriftspråk om hundre år”:

[…] Øyremerkt støtte til utvikling av standardar på norsk, medrekna termarbeid, må aukast til eit nivå som sikrar at ein rimeleg del av dei standardane som blir gjorde gjeldande i Noreg, ligg føre på norsk.

Utredningen var en vesentlig bakgrunn for regjeringens ”språkmelding” som ble lagt fram i juni 2008 og vedtatt av Stortinget i april 2009: Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

I den norske statsforfatningen er en stortingsmelding et dokument som den sittende regjeringen legger fram for nasjonalforsamlingen for å dokumentere hva regjeringen har gjort på et politikkområde, og for å vise hvilke tiltak den har tenkt å iverksette. ”Språkmeldinger” blir lagt fram hvert fjerde år.

I den aktuelle meldingen ble det foreslått fem prioriterte tiltak på terminologiområdet, hvorav det mest konkrete var dette:

Som eit eingongstiltak vil departementet bidra til at Standard Norge kan oppdatera og gjera tilgjengelege to terminologidatabasar som er bygde opp som ein sideverknad av standardiseringsarbeidet.

Bakgrunnen for prosjektet

Rett etter at Norsk i hundre! var lagt fram, sendte Standard Norge en søknad til Kulturdepartementet om NOK 3,5 mill. til et prosjekt over 15 måneder for ”planlegging samt utvikling og tilgjengeliggjøring av norsk terminologi” fra mange års standardiseringsvirksomhet.

Departementet ba Språkrådet vurdere søknaden. Rådet anbefalte søknaden, etter innhenting av utfyllende opplysninger. Først sommeren 2009 inviterte departementet Standard Norge og Språkrådet til møter og tilbød til slutt NOK 1,9 mill. til prosjektet, som ble satt i gang samme høst, slik det er beskrevet lenger ned.

Prosjektstyring

Etter departementets ønske ble det opprettet en styringsgruppe med fire eksterne medlemmer, bl.a. fra Språkrådet. På departementets anmodning utarbeidet Språkrådet språkpolitiske retningslinjer til prosjektplanen der hensynet til likebehandling av nynorsk og bokmål sto sentralt, ved siden av krav til anvendelse av anerkjent terminologisk metode.

Prosjektet

Prosjektet omfattet delprosjekter for å

• slå sammen innholdet de to termbasene, dvs.:
  • intern oversettelsesbasert terminologi (40 000 termposter på bokmål og særlig engelsk, men også noe tysk og fransk)
  • fritt tilgjengelig miljøterminologi (10 000 termposter på bokmål og engelsk)
• utvikle den nye databasen: brukergrensesnitt, søkefunksjoner samt en redigeringsapplikasjon
• gå gjennom, harmonisere og kvalitetssikre (også språklig) eksisterende termer, definisjoner, merknader m.m.
• legge inn nye termer fra oversettelse av prioriterte standarder på ulike områder
• legge inn termer og definisjoner på nynorsk fra nye oversettelser
• ”oversette” alle eksisterende bokmålstermer til nynorsk
• øke bevisstheten i standardiseringssektoren om verdien av og nytten ved terminologiarbeid
• utarbeide sluttrapport som skulle danne grunnlaget for oppfølgende terminologisk aktivitet etter prosjektavslutning

Prosjektet var i praksis avsluttet i juni 2011. I prosjektet ble det oversatt ni prioriterte standarder til norsk, tre til nynorsk (ca. 33 %) og seks til bokmål, i alt 480 sider. Bl.a. annet foreligger nå den mest grunnleggende standarden for terminologiarbeid på nynorsk: NS-ISO 704-2009 Terminologiarbeid - Prinsipp og metodar. Oversettelsene medførte ny terminologi i den nye basen, både på bokmål og nynorsk.

Alle poster i basen har nå i prinsippet både bokmålsterm og nynorskterm. Alle eksisterende bokmålstermer ble ”oversatt” (dvs. overført) til nynorsk, og nye nynorsktermer ble oversatt til bokmål. Det ble tidlig i prosjektet bestemt at definisjoner, merknader og annen norsk tekst i termdatabasens termposter ikke behøvde oversettes mellom de to norske skriftspråkene. Det fins nå noen få termposter der det er definisjon bare på nynorsk, men i de aller fleste tilfeller er den norske definisjonen fortsatt på bokmål.

Alle prosjektledere i Standard Norge har deltatt i grunnleggende terminologikurs og er blitt gjort kjent med SNORRE.

Termene i den nye basen

De aller fleste termene er fra utgitte standarder og dermed allerede kontrollert av fageksperter. Likevel er alle termposter blitt kvalitetskontrollert. Dette er utført etter en vedtatt prioritering av fagområder i fallende orden: miljø, kvalitet, risiko, IKT, tjenester, universell utforming, energi, helse, terminologi mfl.

I midten av april 2012 inneholder SNORRE 53 500 termposter og 210 000 termer, brutt ned slik på språk: bokmål: 56 498, nynorsk: 56 806, engelsk: 55 746, fransk: 19 620, tysk: 21 221

Antall definisjoner er: bokmål: 16 101, nynorsk: 26, engelsk: 20 254, fransk og tysk: 0

Det fins også kommentarer lagt inn av dem som registrerer i basen, og merknader ekserpert fra standardenes termkapitler.

Basens språklige og terminologiske betydning

SNORRE innebærer for bokmål domeneforsvar og -konsolidering overfor engelsk på et stort antall fagområder. Samtidig har nynorsk fått et solid fotfeste på nye fagspråklige bruksområder, dvs. domeneutvidelse og -erobring. Prosjektet styrker altså norsk språk som fullverdig og samfunnsbærende språk. Dessuten gir SNORRE tilgang til termekvivalenter på andre språk, særlig engelsk. Ikke minst har deltakere og oversettere i standardiseringen fått et moderne verktøy som sikrer språklig og terminologisk konsekvens i det framtidige arbeidet.

Basens grensesnitt og funksjonalitet

Termbasen SNORRE er tilgjengelig gjennom Standard Norges nettside, www.standard.no/termbasen og direkte på www.termbasen.no.

Fra SNORRES forside kan brukerne gjøre enkle søk i termer, definisjoner og annen relevant informasjon.

Det er dessuten mulig å velge (ekspandere) ”Utvidet søk”. Da får man velge mellom ulike søkekriterier, f.eks. hvilke deler av termpostene man ønsker å søke i (f.eks. bare termfelter), eller foretrukket språk.

Søkeresultatet består av en treffliste, der de mest relevante (likeste) treffene er sortert øverst. I listen vises aktuelle termposter primært med den informasjonen som er relevant for det spesifikke søket. Dette omfatter normalt anbefalt term, definisjon samt informasjon om hvilken kildetekst den aktuelle termen er hentet fra, og om kildens språk.

Et felt på venstre side tillater brukerne å avgrense søkeresultatet etter kriteriene ”Kilde”, ”Språk” og ”Type”. Man kan f.eks. velge å se treff bare i termposter fra en spesifikk standard, eller bare treff i termer på et bestemt språk. Brukerne kan også filtrere ut treff i enten termer eller definisjoner. Disse funksjonene kan være svært nyttig ved søk som gir mange treff.

Ved å åpne termpostene i søkeresultatet får brukerne tilgang til all øvrig informasjon. Dette kan omfatte termer og definisjoner på andre språk, forkortelser, merknader og kommentarer m.m. Termpostene gir også opplysninger om bruksområder. I standardiseringen benyttes ICS-koder (International Classification for Standards) for å angi bruksområder for standarder, og termene i basen arver ICS-kodene fra standardene de ekserperes fra.

Termpostene gir videre brukerne tilgang til ytterligere verdifull funksjonalitet. Klikker man på en ICS-kode i en termpost, får man et søkeresultat med en liste over alle termer som er tilknyttet ICS-kodenivået. Søkeresultatet kan videre avgrenses etter kilde, språk og type – tilsvarende andre søkeresultater.

Også i forbindelse med kildene i termpostene finnes det funksjonalitet som gjør det mulig å hente ut mer informasjon. Brukerne kan ved å klikke på ”Vis termer i kilden” få se alle termer i databasen som er ekserpert fra den samme kilden. Man får da fram et søkeresultat med en liste over alle aktuelle termer – tilsvarende ICS-termlisten.

Brukerne kan dessuten klikke på ”Vis produktinformasjon” og bli ført til Standard Norges internettbutikk for salg av standarder. Der kan man lese opplysninger om kilden (dvs. standarden). I tillegg kan man få lese standardens fem første sider.

Termlister kan også genereres fra SNORRES forside. Ved å skrive inn en asterisk som jokertegn i søkefeltet og angi ønsket standard under "Utvidet søk", kan man gjøre åpne søk i databasen etter alle termer som foreligger fra angitt standard. Tilsvarende kan man angi en ICS-kode og søke etter alle registrerte termer som er tilknyttet det aktuelle fagområdet. Man kan finne fram til en oversikt over alle ICS-koder ved å klikke på informasjonstegnet til høyre for ICS-søkeruten.

Bruken siden lanseringen

Gjennomsnittlig antall månedlige besøk de første seks månedene etter lanseringen ligger på 3500. Dette tallet omfatter ikke brukere internt i standardiseringen.

Det ser ut til at det er stor spredning med hensyn til hvilke fagområder som er interessante for brukerne. Områder som går igjen, er bl.a. informasjonsteknologi, helse og universell utforming, bedriftsorganisasjon og -ledelse og bygg og annleggsvirksomhet.